Oppsummering finnes HER
– – –
I 2022 introduserte vi historisk turorientering gjennom Postplukk i Gumpedalen. Dette ble videreført i 2023 med Postplukk i Skardalen.
Nå er vi klare med en ny utgave av turorientering med poster på steder med sin egen lille historie. I år kaller vi det Postplukk i Nordsimarka, med 13 poster i området Nordlia-Vakkerhumpen-Stabbursvatnan.
Vi hadde egentlig planlagt å la opplegget foregå i Rabbåsdalen (Postplukk i Rabbåsdalen) men valgte til slutt å gå bort fra det bl.a. fordi vi hadde problemer med å finne egnede steder å ha postene på. Vi har derfor valgt å flytte opplegget til Nordsimarka. Se oversiktskart nederst.
Postplukk i Nordsimarka er helt gratis å delta på. Klarer du kravet til medalje og vil ha medalje, koster den kr. 50. Se lenger ned.
Hjelp fra lokalkjente
For å finne steder som vi kunne ha poster på, og for å få historiske fakta om stedene, har vi fått hjelp fra flere. Disse er Ragnvald Barkli, Ernst Nilsen, Kjell-Olaf Noreng, Arvid Johansen og Ragnhild Winther Lyshaug (født Lundberg). I tillegg har Bjørn Barkli hjulpet til med å geolokalisere flere av postene. Tusen hjertelig takk til alle sammen.
Usynlige poster der mobilapp bekrefter at du er ved posten
Postplukk i Nordsimarka gjennomføres med et konsept som er kalt X-poster. X-poster er poster uten postflagg eller stolper, der appen Turorientering registrerer via GPS at du har kommet til posten. Det kommer opp en melding som spør om du vil registrere posten. Du bekrefter med Ja eller Nei.
Feilmarginen på GPS-avisningen er på rundt 25 meter. Det betyr at når telefonen gir signal er du max 25 meter unna posten. Vi må likevel ta forbehold om at større avvik enn dette kan forekomme. Slår du av batterisparing på telefonen vil det øke GPS-ens nøyaktighet.
Last ned appen Turorientering
Du må altså bruke mobilapp på denne turen for å få postene registrert. Det er eneste måten å få registrert postene på. Du kan leste ned appen via disse lenkene; App Store eller Google Play, eller ved å scanne QR-koden på bildet til høyre.
Bruk kartet i appen eller ta med papirkart
Kartet fremkommer i appen. De som vil ha med papirkart kan laste det ned og skrive det ut her:
Ta postene i valgfri rekkefølge
Vi anbefaler å starte turen ved parkeringsplassen på Liaveiens ende. Det gir best utgangspunkt for gjennomføring av turen. Første post er derfor plassert der. Men du må gjerne starte andre steder hvis du vil. Selv om postene er nummerert i stigende rekkefølge kan du ta dem i den rekkefølgen du vil. Og du trenger heller ikke ta alle postene på samme tur. Du bestemmer selv hvilken post du tar når, slik det er på alle våre turorienteringsturer.
Premiering
F.o.m. i år er det innført en nasjonal poengskala for turorienteringen i Norge. For postplukkturer er det bestemt at hver post skal gi fire poeng.
Med 13 poster blir maksimal poengscore i Postplukk i Nordsimarka 52 poeng.
Det er mulig å vinne en flott medalje hvis man oppnår nok poeng. Poengkravet varierer i forhold til hvor gammel man er:
- T.o.m. året man fyller 16: 28 poeng
- F.o.m. året man fyller 17 t.o.m. året man fyller 64: 40 poeng
- F.o.m. året man fyller 65: 28 poeng
Utdeling av medalje skjer etter avtale med den enkelte medaljevinner.
Stedenes historie
Ved at vi bruker X-poster så blir det ikke noe oppslag på postene med info om historien knyttet til stedet posten er. I stedet kan du under lese historien som er knyttet til hvert sted.
Oppdager du feil og/eller har kommentarer til historien, eventuelt vet om en annen historie knyttet til stedet, så gi oss tilbakemelding på e-post til helgejon@online.no Vi justerer deretter historien. Har du bilder, er dette også av interesse.
Alle bilder kan sees i større visning ved å klikke 1-2 ganger på bildet.
***
Post 036 – Parkeringsplassen ved Liaveiens ende
Denne er tatt med som post fordi vi anbefaler at turen starter her. Her er det god plass til parkering.
Vi er ikke sikker på når Liaveien og parkeringsplassen vei veienden ble anlagt, men Ernst Nilsen opplyser at det gikk vei opp til det som i dag er parkeringsplass i 1979. Det vet han fordi han og broren Tormod Nilsen i 1979 med tillatelse fra grunneier Reidar Gulbrandsen ryddet ved veienden for at det skulle bli plass til helikopter å lande. Helikopteret skulle frakte hytta til Ernst opp til fjellet. Hytta ble kjørt til veienden med lastebil.
***
P037 – Husmannsplassen Setermo
På denne plassen bodde samen Peder Gundersen med kone og fire barn fra ca 1840 til ca 1860. Han var født på gården Storflaten i 1811 og døde i 1888. Hans kone Marie Helene Gundersen (født Johannesd). var født i Pajala i Sverige i 1816 og døde i 1864.
Peder Gundersen ble kalt Seter-Peder, og var en dyktig båtsmed og båtbygger. Han satte opp stuegamme, fjøsgamme og en smiegamme. Midt i tuftene etter fjøsgammen står det i dag et seljetre hvor noen av Peders etterkommere har hengt opp informasjonsskiltet du ser til høyre.
Peder Gundersen er omtalt i Sørreisa bygdebok bind 1 side 345 og i bind 2 side 44. Familien er nevnt i bind 1 side 358 under familie (9).
***
P038 – Asbjørn-sjåen
Asbjørn Meier Nordhaug (1913-1993) hadde en sjå med ovn og spisested på et område som ble kalt Lian. Her kunne han tørke klær og sove middag. Han jobbet på jorda i området fra morgen til kveld.
Han bodde på gården Nordberg i Sponlia, og planen var å bosette seg fast på Lian. I 1964 solgte han imidlertid eiendommen og reiste sørover. En av grunnene til dette var at kona Erna var mye plaget med astma og de ville sørover til et område som hadde bedre klima.
Asbjørn var tømmermann, og han og Erna bosatte seg i gruvebyen Knaben nord i Kvinesdal kommune i Agder hvor Asbjørn fikk jobb. Gruva var i drift mellom 1885 og 1973. Når den ble lagt ned flyttet Asbjørn og Erna til Kristiansand. De eide Lian i mange år inntil de overdro eiendommen til deres første barnebarn Elin Didriksen.
***
P039 – Andreas Larsen-hytta
Andreas Gerhard Larsen (1888-1974) er bestefar til Joar Larsen som eier Sørreisa hotell samt til Dag Martinsen som er leder i Sørreisa historielag. Dag (f. 1948) fra Gottesjord forteller dette om sin bestefar:
Andreas Gerhard Larsen (1888-1974) var født på Storflaten i Sørreisa. Han var gift med Sigrid Anna Halvorsen fra Lenvik. Han kjøpte småbruket «Utsikten» som ligger nedenfor kirkegården i Brekka. Han kjøpte senere utmarksparsellen «Telthågen» ovenfor Nordlia. Den opparbeidet han til en slåtteteig som i 1950 hadde nok for til 1 hest, 3 kyr og noen sauer og geiter. Hytta ble mest brukt til dagshytte for på heimgården «Utsikten» måtte kuene og geitene ha stell hver dag. Derfor måtte Andreas kjøre frem og tilbake med hest.
På midten av 50-tallet avviklet de driften med melkeproduksjon og hadde bare hest og noen sauer. Da ble hytta brukt til overnatting i forbindelse med våronn og slåtta. Det var plass til 2-3 personer i hytta. I slåtta deltok gjerne flere fra familien med slåing og hesjing, og de lå i telt. Høyet ble senere kjørt med hest og vogn de ca. 5 km hver vei. Husdyrholdet ble avviklet på slutten av 50-tallet. Da ble det plantet gran på slåtteteigen.
***
Hans Andreas Holmemo (1874-1955) bygde to gammer, husgamme og fjøs/høygamme, oppe i liene tilhørende Mortengården (gnr. 16/bnr. 7 Nordstraumen). Han ryddet området og høstet der.Under 2. verdenskrig fungerte gammene som et tilfluktssted. I følge Audhild Holmemo, som er Hans sitt barnebarn og i dag bosatt i Drammen, ble det under krigen satt inn en ovn i husgammen.
***
P041 – Gapahuken Vakkerhumpen
Denne gapahuken ble oppført i 2016 etter initiativ fra Ernst Nilsen i Sørreisa historielag. Han hadde i februar samme fått vite at Statskog hadde noen gapahuker som lag og foreninger kunne søke om å få tildelt til fritidsformål.
Ernst ble valgt til prosjektleder, plassering ble bestemt, og nødvendige tillatelser innhentet fra kommunen og grunneier.
I mars ble det sendt søknad til Statskog, og den ble innvilget i april. I slutten av april ble materialene til gapahuken kjørt med snøscootere til stedet den skulle stå. I midten av juni startet arbeidet med å føre den opp, og i begynnelsen av juli var arbeidet ferdig.
Sørreisa historielag og Statskog ble enige om å gjennomføre en høytidelig åpning av gapahuken, så den 2. september ble gapahuken åpnet av ordfører Jan-Eirik Nordahl i Sørreisa og ordfører Nils Foshaug i Målselv i fellesskap.
I Årbok for Dyrøy og Sørreisa Nr 16 – 2017 side 22-26 er historien bak gapahuken fortalt med tekst og bilder.
***
P042 – Jordbrua over Storbekken
Storbekken går fra Stabbursvatnan ned til Tømmerelva som er forbundet med Reisvatnet. På turen ned går Storbekken under ei jordbru.
Johannes Johansen (1898-1989) og Ole Gulbrandsen (1908-1987) kjørte rundt 1957 oppover Krogstadveien med traktor og henger lastet med et bislag som skulle brukes som hytte. Hytta kalles i dag Johannesbu. Med på turen var også Johannes sitt barnebarm Kyrre som da var 13 år. De tok av fra Krogstadveien og kjørte på en sti bortover mot jordbrua. Rett før de kom til jordbrua punkterte et av dekkene på hengeren. Ole Gulbrandsen hadde et hjul liggende hjemme, så dem fikk koblet fra hengeren og kjørte ned og hentet dekket. Når dem kom opp igjen måtte dem jekke opp hengeren og få skiftet hjul. Det ble altså et svare strev med å komme seg til jordbrua og videre dit bislaget skulle settes opp.
Johannesbu eies i dag av Johannes sitt barnebarn Arvid Johansen.
Det kan forøvrig nevnes at rett på nersiden av jordbrua, der Storbekken kommer ut av berget, er det en grotte med en vannkulp som blir kalt for Grottebadet. Kulpen går inn under berget/jordbrua. Her kan man ta seg et bad hvis man ønsker.
***
P043 – Torvmyrene til Lundberg
Fra anslagsvis rundt midten av 1800-tallet til begynnelsen av 1900-tallet hentet gården Lundberg torv fra denne myra og en annen som ligger ca 300 meter lenger øst. De som stod i spissen for dette var Kristian Bertin Jakobsen Lundberg (1863-1942) og Jakob Fredrik Rochmann Kristiansen Lundberg (1892-1974). De var henholdsvis oldefar og bestefar til dagens varaordfører i Sørreisa Jørn Hugo Lundberg, og hans søster Ragnhild Winther Lyshaug som er en ivrig deltaker på Sørreisa O-lags aktiviteter.
Det ble ikke bygd noen torvsjå, og torva ble tørket på torvhesjer ved myra. Torva ble kjørt ned til gården på en egen torvslede med meier av seljetre. Torva ble brukt til å strø i båsene til dyrene.
***
P044 – Alfred-hollet
Den gamle veien til Stabbursvatnan, som var en sti, gikk over en bekk. Like ved bekken grov Alfred Gustavsen (1880-?) som var fosterbarn hos Lars Olai Henriksen i Larsegården (som liker rett øst for Rema 1000) og som arbeidet som dreng/kujager på gården, ut en kilde slik at han kunne hente ut friskt vann til kaffekok. Senere fikk stedet Alfred-hollet.
Erling Eriksen skriver i sin hovedoppgave «Stadnamn i Sørreisa, Troms» i norsk ved Universitetet i Oslo 1929, at «.. ein gut, Alfred, grov ut holet for at det skulle være godt å drikke i i 90-åra..»
***
P045 – Svartebergleet
Fra Alfredhuset (huset som ligger ved Liavegens ende) går det en sti oppover etter en åsrygg. Stien ble brukt ved kuleiting. På stien kunne en høre og se kyrne fra begge sider av åskammen. Stien ender ved en plass som har fått navnet Svartebergleet. Ordet le ble brukt om en grind i utmarka.
***
P046 – Johannesbakken
Denne bakken ligger i det som fra gammelt av var skiløypa til fjellet/Stabbursvatnet fra Straumen/Nordgård, og ligger like under Svartebergan.
Navnet kommer fra en av Johannes Johansen (samme person som nevnt under P042) sine skiturer til og fra hytta Johannesborg. Han var en meget dyktig skiløper når det gjaldt å sette utfor i nedoverbakkene.
Noen ungdommer visste at Johannes ville komme nedover og laget derfor en gang et spretthopp nederst i en nedoverbakke. På hjemturen hadde derfor Johannes et skikkelig fall i bakken, og etter det ble den kalt for Johannesbakken.
***
P047 – Havaristed for tysk krigsfly
30. november 1943 styrtet et tysk krigsfly av type Heinkel på dette stedet. Flyet hadde tatt av fra sjøflyhavna i Djupvåg og var på testflyging etter reparasjon da det styrtet. De to som var ombord, oberstløytnant Klaus Gramberg og underoffiser Werner Gierling ble begge skadet i krasjen men begge overlevde. Les mer om flystyrten på flyvrak.info
Det lå vrakdeler i havariområdet helt opp til 70-tallet før de ble fjernet av Forsvaret. Det ble også funnet og gjemt ammunisjon etter styrten.
***
P048 – Størten
Det var ikke bad/dusj på 1950-tallet i Nordlia. Etter hardt slåttearbeid, spesielt etter høykjøring, gikk ungguttene/slåttekarene til Størten i Mølnelva. Dette er en foss som det var fint å vaske seg i.
***
Gi tilbakemelding
Det er første gang vi prøver dette, og vi tar med oss alle erfaringer på godt og vondt. Vi ønsker derfor tilbakemelding fra deltakerne. Det samme gjelder hvis noen har spørsmål eller avdekker feil og mangler. Send tilbakemelding på SMS til 99291425, eller send e-post til helgejon@online.no. Du kan også kontakte oss på Facebook.
- Postplukk i Nordsimarka på turorientering.no
- Deltageroversikt
- Hovedside turorientering Sørreisa O-lag
Oppdateringer:
28.07.2023: Bilder og tekst om Andreas Larsen (P039), mottatt fra Dag Martinsen, er lagt inn.
29.07.2024: Bilde av Hans Andreas Holmemo (P040), mottatt fra Audhild Holmemo, er lagt inn.
30.07.2024: Bilde av Hans Andreas Holmemo (P040), mottatt fra Sylvi Holmemo, er lagt inn.
Stengt for kommentarer.