Legende med 54 starter i Reistadløpet

Av Jon Helge Vaeng den 5. april 2022 - Nyheter

Sørreisa O-lags evigunge Jan Asbjørn Eriksen, som oftest kalt «Jan A.», fylte 80 år 5. juni 2021. Å vokse opp langs Storliveien i Rabbåsen må ha gjort underverker, for Jan A. er fortsatt aktiv bl.a. når det gjelder Reistadløpet som går mellom Setermoen og Bardufoss.

Legenden Jan A. Eriksen avbildet i forbindelse med årets Reistadløp. (Foto: Kjetil Strømseng Paulsen)

Lørdag 2. april 2022 gikk det 60. Reistadløpet av stabelen. Med Jan A. på startstreken slik han har vært hele 53 ganger tidligere. Kun Alf Hartvig Austvik har gått flere løp enn Jan A. med 55 starter. Både Austvik og Jan A. er oppført på Reistadløpets hjemmeside som legender. Der kan man nemlig lese at «De som blir Reistadløpslegender er herreløpere som har fullført 50 renn eller flere og dameløpere som har fullført 40 renn eller flere. Damene fikk lov til å delta først i 1964 og derfor forskjellen mellom 50 og 40 fullførte renn.»

Jan A. har ikke tenkt å gi seg ennå. På oppfordring forteller han følgende om sin Reistadløpskarriere:

Jeg er 80 år og har gått 54 løp og er veldig godt fornøyd med det. Min fysiske tilstand etter løpet lørdag er god alle ting tatt i betraktning.

Reistadløpet er et minneløp til ære for oberst Ole Reistad. Det var kanskje derfor naturlig å inkludere militære disipliner da løpet ble arrangert første på slutten av 1950-tallet. De første årene gikk alle med 5 kg pakning og løpet omfattet skyting på 100 meter på selvanviser samt avstandbedømmelse.

Min beste tid (med pakning) er 1.46 og jeg havnet bra langt oppe på resultatlista den gangen. Det løpet er vel også det beste minnet. Jeg var jo kun mosjonist og det var litt artig å gå forbi aktive løpere på slutten av løpet.

Jan A. under Reistadløpet 2021. På grunn av koronapandemien ble løpet dette året gjennomført som QReistadløpet og VirtuellReistadløpet. (Foto: Kjetil Strømseng Paulsen)

Man husker jo gjerne første gang – og siste gang best. Årets løp var litt vanskelig pga et kraftig snøfall før start noe som gjorde det kaotisk da sporet delvis forsvant pga relativt store mengder nysnø. Det siste løpet er av flere grunner mitt desidert dårligste løp hvor jeg oppsummert vil nevne som hovedforklaring alder og værmessige forhold + stavbrekk i Grønlidalen.

Mitt verste minne tror jeg må være løpet i 1968. Været var bra ved start. Jeg hadde både lue og hansker i sekken men hadde dårlig tid og der ble de liggende også etter passering av Kampenhytta da det blåste skikkelig opp. Det ble veldig krevende med sterk motvind. Veldig mange brøt løpet etter Kampenhytta den gangen. Uten lue ble jeg kraftig nediset i toppetasjen. Jeg merket faktisk ikke så mye til hendene selv uten hansker.

For meg har Reistadløpet etter hvert blitt en motivasjonsfaktor for trim/trening, og jeg sier til meg selv at dette er den beste og billigste medisinen for min helse og velvære. Om alt er vel tenker jeg at jeg stiller til start også neste år.