Per under Portugal o-meeting i februar i år, der han ble nr. 3 sammenlagt etter 4 løp i klasse H 70. Det var rundt 100 løpere i klassen, og Per omtaler det som kanskje sin beste prestasjon noen gang. (Foto: Privat)
«Per i parken» ble han kalt, Per Rekkedal, som i 40 år nøyaktig på dagen var leder for park og idrett i Bodø kommune. Nå er han pensjonist, og den 21. juli fylte han 70 år. Etter å ha blitt operert for et hjerteinfarkt i 2015, har han fått en ny ungdom og er i bedre form enn på lenge. Han stiller opp i Sørreisa på NNM, slik han har gjort med få unntak siden det aller første nordnorske mesterskapet ble arrangert i 1965.
Du er en veteran og et velkjent navn i nordnorsk orientering, med enda lengre fartstid i nordnorske skoger på jakt etter poster enn som parksjef i Bodø. Betegnelsen «Mr. Nordnorsk orientering» vil derfor også passe godt. Når begynte du med orientering, og hvorfor?
– Det skjedde i 1964 da jeg var 14 år. Jeg hadde to søstre som var aktiv i en lotteforening der orientering var en av aktivitetene. Jeg ville prøve det jeg også, og ble tent. Det med bruk av kompass forstod jeg lite av, men jeg var rask på foten. Jeg kom inn i o-miljøet i Bodø & Omegn IF (B&OI), og har alltid siden representert B&OI.
Per opplyser at løping ble hans styrke, og at det var først når han var i midten av 30-årene, etter diverse skader som gjorde at farta naturlig ble satt ned, at han fikk mer dreis på o-teknikken, herunder bruk av kompass. Han har aldri telt antall treningstimer og ført treningsdagbok, men fart både i terreng og på bane hadde han.
– Jeg står oppført på o-forbundets adelskalender med tiden 8.32 på 3000 meter baneløp. Jeg har bl.a. deltatt for Gular i Holmenkollstafetten. Jeg har alltid motivert andre o-løpere til å delta også i friidrett for å få mer fart i kroppen.
Per har ikke unngått skader gjennom et langt idrettsliv, men forteller at han likevel aldri har hatt noen «døde år» uten orientering.
En skade her og en skade der. Det har aldri stoppet Per fra å oppsøke omgivelsene han trives aller best i: Skog og fjell. (Foto: Privat)
– Jeg fikk en brist i ankelen i 1981 og ble gipset. i 1988 spilte jeg basketball med den følge at jeg fikk brudd i et leggbein like under kneet. Dette ble skrudd sammen med to skruer, og menisken som var glidd ut til siden ble dyttet inn igjen. Foten ble gipset fra hoften til ankelen, og både ortopeden og fysioterapeuten mente jeg måtte være fornøyd om jeg fikk et “brukskne”. Bruken ble imidlertid ikke mer hemmet enn at jeg bl.a. deltok på B&OIs stafettlag under NM stafett på Senja i 1992 der vi ble nummer 26 og fikk premie. Det er min første og eneste premie i senior-NM.
Før vi går over til å snakke om NNM, så tar vi en sveip innom Midnattsolgaloppen (MG). MG ble arrangert første gang i 1967. Du har deltatt i nesten samtlige MG til nå?
– Ja, det er vel kun en galopp på slutten av 70-tallet og et par galopper på 80-tallet jeg ikke har deltatt i. Min beste prestasjon i MG kom for øvrig i 1975 da galoppen ble arrangert av henholdsvis Stonglandet IL, Silsand OIL, Skøelv og Sørreisa OL og Bardu IL. Jeg vant det andre løpet i H 21 med en tid ned mot 40 minutter på cirka 8 kilometer. Sammenlagt ble jeg nummer to eller tre.
Hvor mange NNM har du deltatt i, eller for å si det på en annen måte, hvilke NNM har du ikke deltatt i? Og hva er dine beste resultater?
– Jeg har ikke helt oversikten, men det var noen år jeg studerte på Ås jeg ikke deltok i NNM, samt noen ganger på begynnelsen av 80-tallet. Jeg har for øvrig aldri vunnet NNM individuelt i seniorklassen H 21, men har flere seire i juniorklassene. På seniorstafetten deltok jeg flere ganger på B&OIs vinnerlag.
Hva er ditt beste minne fra NNM?
– Stafettene er artigst. Jeg husker med glede duellene mot BUL Tromsø og Mo OK. Vi vant stafetten i 1973, 1974 og 1975. Når media tok kontakt sa vi til journalistene at de bare skulle bruke bildene fra året før.
Hva er ditt verste minne fra NNM?
– Skal jeg trekke frem noe negativt må det bli opplevelsen jeg hadde under NNM 2014 i Nordreisa. Jeg vant sprinten i min klasse, men syntes det gikk fryktelig tungt i motbakkene, unormalt tungt. På langdistansen var det enda verre da det var flere motbakker. I ettertid har jeg skjønt at det skyldes at jeg hadde noe feil med hjertet.
Lytt til kroppen. Går det unormalt tungt kan det være lurt å ta en helsesjekk. Det er Pers råd. Her fotografert under Portugal O-Meeting 2020. (Foto: Privat)
Det du sier bringer oss over på at du i 2015 fikk hjerteinfarkt. Hvordan har det påvirket deg etterpå, herunder på din deltagelse i orientering?
– En åre i hjertet var 99 % tett, noe som resulterte i et lite infarkt. Jeg har to døtre som er leger og en kone som er intensivsykepleier, og heldigvis bidro de til at jeg ble operert med en gang i stedet for å stå på venteliste. (Les mer om det som skjedde i Parkenavisa 2016. Se lenker nederst i saken). På sykehuset fikk de åpnet den tette åren, og jeg har etter dette fått en «ny vår» fysisk. Blant annet er henholdsvis 2.-, 3.- og 4. plass i NM orientering for veteraner etter at jeg ble operert, bevis på det. Jeg har heller aldri kjent på noen angst etter infarktet. Hjertet er altså gulle godt nå, og den eneste skavanken har er kneet jeg tidligere er operert i.
Har du noe budskap til andre i forbindelse med dine tidligere hjerteproblemer?
– Ja. Ta det alvorlig hvis motbakkene kjennes unormalt tunge. Jeg har aldri røyket, og kjente aldri noe smerte eller stråling i bryst eller arm. Jeg koblet det derfor ikke til hjertet at jeg fikk uventede problemer i motbakkene. Kjenner man at kroppen ikke fungerer slik den bør og at det går unormalt tungt, bør man for sikkerhets skyld få tatt en sjekk hos lege.
Du stiller i Sørreisa sammen med en delegasjon fra Bodø. Det setter vi pris på. Deltagelsen på NNM har falt sterkt fra storhetstiden på 80-tallet. I fjor i Tromsø var det rundt 100 deltakere. I år i Sørreisa er det i overkant av 120 påmeldte. Har du kommentarer til det?
– Jeg husker NNM på Tverlandet i 1983. Da var det rundt 800 påmeldte (Det eksakte tallet var 760 påmeldte til langdistansen og 156 lag til stafetten; red.anm.). Det kom egen buss fra Kirkenes med løpere. Det var den gang. I dag sliter også vi i Bodø litt når det gjelder deltagelse på løp andre steder. På tirsdagsløp kan vi være mellom 50 og 70 deltagere. Det virker som om vi var mer reisevillig før i tiden. Vi må imidlertid stille opp på løp for å sikre videre rekruttering til klubben. Vi har fått noen nye svenske damer til klubben, og om noen år vil flere barnebarn være store nok til å delta på løp.
Annet du vil si?
– Det er et utrolig godt o-miljø i Norge med veldig godt forhold mellom alle klubber og løpere. Sånn både må og skal vi ha det fortsatt. Jeg gleder meg til å treffe o-venner under NNM i Sørreisa.
Parkenavisa, festivalavisa til Parkenfestivalen i Bodø, hadde i 2016 et lengre intervju med Per. Avisa kan man lese i si helhet her (intervjuet med Per står på sidene 28-29), eller man kan lese kun intervjuet her (PDF-fil).
Fakta om Per:
Navn: Per Rekkedal
Alder: 70
Bosted: Bodø
Yrke: Pensjonist
Tidligere yrke: Park- og idrettssjef i Bodø kommune i nøyaktig 40 år (1. juni 1978 – 1. juni 2018)
Klubb: Bodø & Omegn IF Orientering
– – –
Dette er, i alle foreløpig, det siste intervjuet vi publiserer i forbindelse med kommende NNM i Sørreisa. Om noen har forslag til personer og/eller temaer vi bør skrive om, så send gjerne innspill.
Stengt for kommentarer.