NM SKI SØRREISA 1974

NM på ski Sørreisa, 23. og 24.mars 1974

1974-2024, et 50-års-jubileum

Søknaden:

Den 20.september 1972 sendte Sørreisa Skilag en søknad til Norges Skiforbund om å få arrangere 15 km, 30 km og 50 km for menn, 5 km og 10 km for kvinner, samt 3 x 10 km stafett for menn og 3 x 5 km stafett for kvinner. Det var Sørreisa Skilags leder Arvid Sørensen som stod som underskriftshaver på søknaden.

Den 20.oktober samme år besluttet Skiforbundet å tildele Sørreisa Skilag 50 km for menn samt 3 x 10 km stafett for menn, mens resten av langrennsmesterskapene ble lagt til Sør-Trøndelag. Bakgrunnen for at Sørreisa Skilag kun fikk to øvelser var at 1974 var et år med mange storstevner, og at man derfor måtte avvikle storparten av NM allerede i januar, som iflg forbundet var et for tidlig tidspunkt å arrangere et så viktig stevne så langt mot nord.

Arvid Sørensen har for øvrig uttalt at idèen om å søke NM på ski egentlig kom fra Alf Storelvmo som luftet idèen til rikstrener Oddmund Jensen og Ivar Odd Formo(faren til Ivar Formo) under høstjakta 1972!

Pr 1974 var NM i Sørreisa tidenes nordligste Ski-NM i Norge.

 

Hovedkomitèen:

Hovedkomitèen bestod av følgende personer:

Formann:	Arvid Sørensen
Nestformann:	Ove Roar Ovesen
Sekretær:	Halvor Arntsen
Rennleder:	Odd A.Ovesen
Rennsekretær:	Asbjørn Skogmo
Løypesjef:	Nils Bell
Arenasjef:	Arne Ellingsen
Pressesjef:	Halvor Henriksen
Festkomitè:	Martin Terje Nikolaisen, Steinar Johansen
Programsekretær:	Terje Torbergsen
Billettkomitè:	Iris Ovesen, Endre Lekang
Innkvartering:	Evald Larsen
Premiekomitè:	Joar Sørgjerd
Parkering:	Olav Nordgård
Starter:	Edvard Hansen
Speaker:	Kristen Kvello

 

Budsjett:

Rennleder Arvid Sørensen sier til Nordlys den 23.mars 1974 at et NM på ski i Sørreisa vil koste mellom kr 50-100 000 kroner, og at det vil være ca 200 funksjonærer involvert.

Administrasjonssenter:

Sørreisa Sentralskole med nyåpnet idrettshall fungerte som senter for administrasjon, innkvartering og presserom. Som medførte at elevene på skolen fikk fri torsdag og fredag før NM-helga, sikkert til store glede for mange. Artikkelforfatteren var en av de som gikk på skolen i Sørreisa vinteren 1974, da i 1.klasse.

Losji:

Alle løpere og lagledere ble innkvartert privat, med unntak av noen få som booket seg rom på Solbo Gjestgiveri og Vikhaug Gjestgiveri. Innkvarteringen skjedde innen en radius på 10 km; fra Hemmingsjord til Skøelvdalen. Til sammen bodde 234 privat under stevnet. Det var dermed en treffende overskrift i Nordlys den 21.mars 1974: «Løperne til sengs hos Sørreisa-folk.»..

NM-programmet:

Fredag 22.mars 1974

• Kl 17.00 Middag for løpere og ledere
• Kl 20.00 NRK`s radioshow i idrettshallen

Lørdag 23.mars 1974

• Kl 14.00 Stafett 3 x 10 km
• Kl 18.00 Premieutdeling i sentralskolens aula
• Kl 20.00 Dans i idrettshallen

Søndag 24.mars 1974

• Kl 09.45 Sportsandakt i kapellet
• Kl 11.00 50 km langrenn
• Kl 18.00 Premieutdeling i sentralskolens aula

NRK-radio:

Fredag 22.mars 1974

• Kl 21.30 Kort om sport

Lørdag 23.mars 1974

• Kl 15.00 NM på ski 3×10 km stafett
• Kl 19.00 Sørreisa med ski-show

Søndag 24.mars 1974

• Kl 13.15 Over til-blant annet NM på ski 50 km. Programledere Håkon Karlsen, Arne Porsum og Olav Nilsen

Arena:

Arenaen for NM-et var «Bell-jordet» rett ved gården til løypesjef Nils Bell. Nærmere lokalisert sør for sentrum av bygda, rett ved fotballbanen/Sørreisa stadion. Se oversiktskart under.

Det var for øvrig en stor arena og det trengtes da det kom 5000 tilskuere for å se på stafetten, i en kommune som huset 3400 innbyggere!

 

Arenabilder 3.mars 2024 (klikk på bilder for større utgave):

Matforgiftning?:

I en rekke aviser ble det noen oppslag om at flere løpere og ledere skulle ha blitt matforgiftet i en slik grad at de ikke var i form til å starte på 5-mila søndag. Omtalte matforgiftning skulle ha skjedd lørdag ettermiddag eller kveld. Oppslagene ble vel såpass mange at Ole Solvang ved Solbo Gjestgiveri måtte rykke ut i Troms Folkeblad og presisere at ingen løpere eller gjester som hadde bodd der hadde blitt rammet av mageonde, således at årsaken til den eventuelle forgiftningen måtte ha sitt utspring et annet sted enn på gjestgiveriet. Vi skal ikke dvele ved dette, men fra noen kilder har vi fått signaler om at de som ble rammet ikke bodde i Sørreisa kommune ifm arrangementet.  

TV-dekning:

Det ble ingen TV-sending fra Sørreisa-NM-et, derimot mye sending fra den andre delen av Ski-NM som fant sted i Selbu. TV-sportens sjef Jarle Høysæter forklarte dette med at NRK en gang tidligere hadde sendt direkte fra 50 km, og dette var ikke vellykket. Videre krevde stafetten så mye teknisk utstyr og medhjelpere at NRK ikke hadde kapasitet til å lage en større sending fra Sørreisa.

I nordnorske media ble disse nyhetene ikke godt mottatt, og mange følte det som en forskjellsbehandling i ski-Norge.

Det skal dog presiseres at det BLE sendt TV-bilder fra løpene på kveldssnytt stevnedagene, selv om dette ikke ble det helt samme. Imidlertid finnes dessverre ikke disse opptakene lengre jfr kontakt med NRK og svar fra dem.

Været:

I uka før selve løpshelgen var det veldig godt vær i Sørreisa, vindstille med klar himmel og 2-3 minusgrader, rene skjære påskestemningen. Men dessverre snudde været i helga hvor det ble mildvær, overskyet og vind fra sørvest.

Når stafetten startet kom de første regndråpene, men stafetten gikk likevel av stabel under greie forhold.

5-mila gikk imidlertid under utfordrende forhold. Det var surt og grått, med regn og vind. På enkelte steder i trasèen holdt løypa så vidt til alle var passert for siste gang. 176 løpere var påmeldt, 132 stilte til start og 97 løpere fullførte. En del av årsaken til «mannefallet» var den såkalte matforgiftningen omtalt lenger opp.

Det hører med til historien at to uker før mesterskapet var løypene fullstendig islagte etter en kombinasjon av mildvær om dagen og kulde om nettene sånn at skilaget måtte få hjelp av Forsvaret med bandvogner, i tillegg til bruk av egne landbruksharver, for å få kjørt opp løypene.  

Glassfiberski eller treski?:

Mange løpere gikk på treski, men de beste gikk på glassfiberski.

Eystein Weltzien som gikk første etappe for vinnerlaget BUL på stafetten sa i et intervju med mediene at han gikk på norske glassfiberski, mens Nerland og Martinsen gikk på østerrikske glassfiberski. De prøvde imidlertid norske treski før start, men fant ut at glassfiberski utvilsomt var best å bruke under de rådende forhold. 

Rindal IL som ble nr 7 på stafetten ble det beste laget der alle tre løperne på laget gikk på treski.

På 5-mila var det grovkornet gjennomvåt snø, et realt rødtklisterføre. Føret medførte spesielt stor glidforskjell i nedoverbakkene mellom glassfiberski og treski. Det var det nok flere som erfarte. Vinner Oddvar Brå gikk på Kneissl glassfiberski. Glassfiberskiene var kommet for å bli.

Se for øvrig løperhistorier under om tematikken glassfiberski eller treski.

50 km:

176 løpere var påmeldt på femmila, herav først startende Halvdan Kræmer fra Tromsdalen UIL og sist startende Asle Grape fra Burfjord IL. I tillegg til kjente landslagsløpere og lokale kjendiser var det også andre kjendiser på startlista, f.eks Anders Besseberg, Inge Bråthen m/flere.

Oddvar Brå var på forhånd tippet som en av favorittene, sammen med Ivar Formo, Odd Martinsen og Magne Myrmo. Og Oddvar innfridde og fikk sin første kongepokal, for øvrig den første kongepokal vunnet med glassfiberski. Han sa etter målgang at han hadde gått jevnt hele tiden, hadde kontroll på de som startet foran, og ble inspirert da han fikk høre at han hadde overtatt ledelsen og økte til Magne Myrmo. Starttidene for de fire nevnte favorittene var henholdsvis Magne Myrmo 11.35.00, Odd Martinsen 11.40.30, Ivar Formo 11.47.00 og Oddvar Brå 11.52.00.

Resultater (de ti beste):

1. Oddvar Brå	2.41.32
2. Odd Martinsen	2.44.07
3. Magne Myrmo	2.44.32
4. Iver Jønland	2.47.52
5. Ivar Formo	2.49.12
6. Audun Nerland	2.50.23
7. Pål Tyldum	2.50.25
8. Ole Ellefsæter	2.50.56
9. Olav Haltbakk	2.50.56
10. Eystein Weltzien	2.52.24

 

 

 

 

 

Stafetten:

På stafetten var det påmeldt 54 lag. Stafetten forløp for øvrig ikke uten dramatikk. Odd Martinsen som gikk siste etappe for BUL røk bindingen like før han skulle ut på sin etappe. Heldigvis stod elektriker Yngve Kvalberg like i nærheten etter å ha kommet fra jobb, og hadde lommene fulle av verktøy. Avisa Nordlys har et bilde av Yngve der han ligger og ordner bindingen til Odd Martinsen mens Martinsens lagkamerat Audun Nerland nærmet seg vekslinga. Det gikk bra, og BUL vant til slutt stafetten. Eystein Weltzien gikk første etappe for vinnerlaget.

Alf Storelvmo hadde på forhånd spådd at Sørreisa Skilag ville bli beste nordnorske lag på stafetten, og han fikk rett. Laget kom i mål elleve sekunder før Grovfjord. Laget bestod av Alf Storelvmo på første etappe, Leiv Berg på andre etappe og Inge Andersen på siste etappe. Sørreisa Skilag ble til slutt slått med nøyaktig ni minutter av vinnerlaget BUL.

For øvrig en sterk prestasjon av Sørreisa Skilag da Grovfjord IL ble nr fire på NM-stafetten året før.

Resultater(de ti beste):

1. BUL	1.50.20
2. Leik	1.51.18
3. Strindheim	1.53.09
4. Hållingen	1.54.34
5. Varden	1.54.55
6. Gry	1.55.17
7. Rindal	1.55.59
8. Engerdal	1.56.10
9. Garden	1.56.27
10. Hernes	1.56.35

 

Nordnorske lag:

16. Sørreisa	1.59.21
17. Grovfjord IL	1.59.32
18. Skånland	2.02.36
19. Kirkenes	2.03.03
20. Kampen	2.03.21
21. TUIL	2.04.38
22. Øverbygd	2.08.00
23. Ibestad	2.08.52

Tromsø Skiklubb brøt.

 

 

 

 

 

Løperhistorier:

Oddvar Brå:

Verdensmester 1982 i Oslo på 15 km og stafett. OL-sølv i stafett OL 1972 og 1980. Norges mest kjente skiløper?

Vi sendte en sms til Oddvar om å få lov å intervjue han om løpet, og Oddvar ringte tilbake; en veldig sympatisk mann.

Oddvar har bare gode minner fra løpet. Han husker løpet som et historisk mesterskap; det første NM som ble vunnet på glassfiberski. Han selv gikk på Kneissl glassfiberski, og han mener at det kun var ca 15-20 som gikk på glassfiberski mens resten gikk på treski. Det var vel kun de på landslaget som hadde tilgang til glassfiberski. Oddvar erindrer det var mye styr i 1974 rundt skirevolusjonen; han selv hadde en kontrakt med Fischer fra året før som han måtte rive i stykker.

Under selve 5-mila husker han spesielt en lang nedoverbakke i de åpne nordnorske bjørkeskogene på returen i 16,67 km-runden (ble gått 3 ganger) at det var en fordel med glassfiberski under de rådende forholdene, bløtt som det var, Han så en lang trikk av løpere foran seg som staket og staket, mens han bare satt i hockey og gled forbi.

Oddvar sier at selv om det var en fordel med glassfiberski, var kunnskapen om behandlingen av disse helt ny, og man måtte lære ved prøving og feiling. Sålene var lodden og det ble mye puss og sikling av glider, som bestod av alpinglider. Dette medførte imidlertid at når festesmurningen ble lagt opp på dette igjen, forsvant denne i mange tilfeller fort igjen.

På selve stafetten ble Oddvars klubb Leik nr to, kun slått av BUL. Han presiserer imidlertid at reelt sett var Leik beste klubblag da alle tre løperne på laget kom fra Hølonda. BUL sitt vinnerlag hadde løpere fra forskjellige steder i landet.

Oddvar bodde privat under NM-et i Sørreisa, men husker ikke navnet på hvem han bodde hos. Han husker imidlertid at han fikk låne husstandens bil, en Citroen, til å kjøre til og fra stadion.

Han avslutter historien med å fortelle at året før, eller i 1972, var han oppe i Sørreisa og besøkte Alf Storelvmo og gikk sånne såkalte «kalverenn»; et showrenn med mange små runder.

Jan Lindvall:

Norgesmester 15 km og 30 km 1982. Femteplass på femmila OL 1984 Sarajevo.

Jan har sendt en veldig lang og fin pasus til oss, takk Jan.

Historisk NM i Sørreisa 1974.

Dette var året da glassfiber som skimatriale slo igjennom. Selv om Magne Myrmo under VM i Falun tok Norges eneste gull i langrenn på treski, ble mesterskapet husket for gjennombruddet til de østerrikske skimerkene Kneissl og Fischer som hadde glassfibersåle. Det var først og fremst Kneissl som ble brukt. I dag er Fischer ledende på langrennsski, Kneissl er borte.

Jeg var den gang med på laget til Skjervøy I.K. Laget for øvrig besto av Trond Sandelin, Jens Stabell og Are Klevstad. Den gang var vår arena for det meste Troms, dessuten NNM i Finnmark og Nordland.

For første gang skal jeg få møte de beste løperne i Norge, jeg debuterer i NM. Det er nå på tide, jeg har blitt 24 år.

Det er mildvær og regn under mesterskapet, slik jeg husker det? Vi fra Skjervøy bor på et hotel/pensjonat nede ved sjøen(Vikhaug-red.anm)

Der bor blant andre også Ivar Formo fra Osloklubben Lyn husker jeg. Vi var jo nysgjerrige på de store gutta, så vi fulgte nøye med på hva de fortok seg. Da vi treffer dem på butikken, spionerer vi på hva de handler, de kjøpte blant annet egg, banan og Monolitt sjokolade. Her må vi gjøre om på vår handleliste. Da vi viser Stabell hva vi har handla, rister han oppgitt på hodet og sier: egg og banan. Så da fora vi godt med egg, banan og Monolitt før 5 mila!

Tilbake til «glassfiberrevolusjonen». Jeg tør påstå at aldri har det vært så stor forskjell på skimaterialet som under dette NM, aldri har eliten hatt større fordeler. De løperne som hadde vært med i Falun VM hadde glassfibersåle på sine ski. Kanskje hadde resten av landslagsløperne også disse skia? Resten av NM deltakerne gikk på treski. NM i Sørreisa ble det siste mesterskapet hvor det ble brukt treski! Historie.

Jeg husker stafetten godt fordi den ble spesiell for Skjervøy. Først laguttaket: Noen dager før NM blir det arrangert en variant av amerikansk uttak på Skjervøy. Are og jeg er allerede inne på laget. Trond og Jens skal gå om den siste plassen. Are er «hare» i starten, han drar opp farta.  Kriteriet er at det gås til en slipper eller gir seg, altså ingen fast distanse. Etter at «haren» har gitt seg er det Jens som drar, Trond syns det går fort, men henger med. Han venter vel på at Jens raser fra seg? Så, ut fra intet kommer det en løper og får kilt seg mellom Jens og Trond, denne løperen må etter hvert gi luke til Jens, Trond kommer seg ikke forbi denne ukjente fra sidelinja før det er for sent. Han klarer ikke å gå inn Jens og må gi seg.

Da er laget klart, jeg går første, Jens andre og Are siste. Siste del av NM oppladninga foregår på Reisafjellet, der blir del av overskuddet kjørt ut av gutta, men det er en annen historie.

Ikke lenge etter start går det store feltet opp en slak bakke, tett som hagel. Da skjer det, Anders Pavall, mener han gikk for Valnesfjord, trer trinsa på sin skistav inn over min skitupp, han har trykket på skistaven i det jeg skal dra skia mi fremover. Jeg kan ennå se skituppen sveve i lufta før den faller ned på snøen og ligger der, død. Vi kan vel ikke akkurat skryte på oss et velfungerende støtteapparat med reserveski. Jeg går videre på det jeg har, ser at det står folk lengre oppe i bakken. Da kommer det en løpende nedover, han vifter med ei ski han vil gi meg. Jeg får bytta til meg den nye skia og er med i løpet for fullt igjen. Fort merker jeg at den nye skia glir så vanvittig godt, jeg prøver å stå på den skia i utforbakkene for utnytte egenskapene. Nå først ser jeg på ordentlig på skia, det er ei Kneissl glassfiberski. Jeg dro jo kjensel på han som lånte meg skia, det var landslagsløper Einar Sagstuen. Han er nok mest kjent for sin gode stafettetappe mot Juha Mieto under OL i 1976 der Einar var med på sølvlaget til Norge. At Einar, landslagsløper som han var, og som jeg ble godt kjent med siden, lånte skia til en ukjent kretsløper fra nord syns jeg ennå i dag var stort gjort av han. Kjernekar.

Jeg husker ikke hva jeg veksla som, med Jens fikk klappet og stakk i veg. Vi andre på laget oppdager fort at Jens ikke er seg selv lik, han kollapser og vi velger ta han ut av løpet, vi er redd for Jens, verbalt kommer vi ingen vei, vi må ta han fast. Tar jeg ikke feil er dette Jens sitt siste løp. Han blir etter hvert en sagnomsust trener, og er en av dem som etter hvert løfter langrenn i Troms til et annet nivå enn det vi var på i 1974 under NM i Sørreisa.

Til slutt en liten sak angende NM. I Troms har vi fire løpere som har vunnet senior NM individuelt, to fra Sørreisa, Alf Storelvmo og Erik Valnes. To fra Olderdalen, Tore Olsen og Jan Lindvall.

Lykke til med jubileet.

Ivar Rystad:

Meget habil skiløper og to ganger nordnorsk mester individuelt i eliteklassen i orientering, i 1979 og 1980. Her lar vi hans egen mail være hans minner fra løpet.

« Hei der oppe! Det var et overraskende ønske, men ja – jeg var der og gikk femmila. Det ble siste NM på treski for min del. Husker det var nysnø og klisterføre noe som favoriserte glassfiberski, som jo kom i skuddet under vm i Falun tidligere på vinteren. Jeg spurte rundt om jeg kunne låne til rennet, men jeg fikk inntrykk av at alt var i bruk. Derfor smurte jeg Landsem treski med svart plastsåle. Godt vokset foran og bak med klisterfeste. Husker ikke at løypa var spesielt tung, men i en slak nedoverbakke kom en kjenning- Kjell Pettersen og nådde meg. Da så jeg gliforskjell på treski og kunststoffski. Jeg hadde ikke sjanse å følge han. Det ble den «lengste» og tyngste femmila jeg har gått. Under løpet så jeg flere løpere som sto og så på – med de nye skiene på. Det irriterte meg at jeg ikke fikk låne, men pytt – det ble spesielt. Husker jeg sjekket etterpå og fant at jeg var en av de beste på treski!! Husker ikke om det regnet under løpet, men våt nysnø var det. Når jeg leser resultatlisten, ser jeg jo hvem som var med. Har gått flere femmilsløper siden, men da på glassfiberski.                                                        

I 1973 var jeg på NNM i området der og senere på O-løp. Var vel Midnattsolgaloppen. Men uansett – bare gode minner fra NM -74. Lykke til med prosjektet. «

Inge Andersen:

Sisteetappe-løper for Sørreisa Skilag.

Vi måtte naturligvis også høre med en av bygdas deltakere på dette NM, og tok derfor et intervju med Inge Andersen som gikk siste etappe for Sørreisa Skilag på stafetten. Det var i utgangspunktet fire løpere som var aktuelle til å gå for Sørreisa på stafetten; Alf Storelvmo, Leiv Berg, Inge Andersen og Randor Nordnes. Denne gangen var det Randor som ikke fikk gå på laget.

Inge sier han gikk på treski under løpet, og hadde trent godt hele året. På den tiden var det lokale renn nesten hver uke, og han gikk de renn som var å gå. Han har ganske mange pokaler fra den tiden.

Under selve løpet var det ingen dramatikk, bortsett fra litt spenning i innspurten. Underveis ble Inge passert av en rask mann, men han husker ikke hvem dette var.  I innspurten ropte folk at det var en mann som holdt på å ta han igjen, og Inge måtte ta i litt ekstra. Og det var bra at han gjorde dette, for laget som holdt på å ta han igjen var Grovfjord IL, og ved at Inge holdt unna ble Sørreisa Skilag beste nordnorske lag. Godt jobba, Inge.

Om selve løypekvaliteten sier Inge at denne var normal, scooterkjørte spor med en løypeplog etter.

Løypekjøring:

Datidens utstyr for å kjøre løyper kan ikke sammenlignes med dagens. Sørreisa Skilag hadde investert i en smalbeltet snøscooter, men denne hadde ikke revers. Som medførte at den lett kjørte seg fast. Det ble derfor utsondret mye svette i Sørreisas marker denne vinteren da man uansett måtte sette sin lit til rå muskelkraft, ski og spader.

Løypetrasèer:

I forbindelse med 50-årsjubilèet i år ble det antatt at det måtte være interessant for folk i 2024 å se hvor NM-løypene gikk for femti år siden. Dessverre finnes ikke så mye om løypetrasèene i Sørreisa Skilag sine arkiver, og de fleste i hovedkomitèen fra 1974 er gått bort så man kunne heller ikke spørre dem.

Heldigvis er det folk i Sørreisa som har tatt vare på NM-programmet, og kanskje man kunne være heldig å finne noe der. Fra Ernst Nilsen fikk vi overlevert NM-programmet og der lå løpstrasèene inntegnet, både for 5-mila og stafetten, dog på en hvit side og ikke på et kart. Men dette var bedre enn ingenting.

I løpssøknaden hadde vi fått med oss at NM-komitèens leder Arvid Sørensen hadde referert til O-kartet Skøelv fra 1968 mht løypetrasèer.  Dette kartet dekket også hele Sørreisa på sørsiden av Reisvatnet, der NM-et gikk. Vi tok derfor fra NM-programmet og tegnet av løypetrasèen på en blank folie, kjørte ut Skøelv-kartet på A4 og la folien over. Og fikk forbausende logikk mot skogsveier, stier etc på det gamle Skøelv-kartet.

Deretter åpnet vi orienteringsløypetegne-programmet Purplepen, hentet inn et moderne O-kart og begynte å tegne inn trasèene på dagens kart. Dette var både en spennende og utfordrende oppgave. Noen ganger var trasèene helt logiske for eksempel sett mot myrpartier, andre steder syntes områder vel grønt i dag. Men NM var tross alt for 50 år siden, mye kan ha grodd til siden da.  

Vi måtte også bruke O-kartene Sørstraumen fra 1978 samt Sørfossbogen fra 1980 siden disse kartene inneholder stier som er borte i dag, og dermed ikke på kartet vi har tegnet inn trasèene på. På disse kartene er det ikke usannsynlig at uthogde linjer, småstier etc stammer fra NM-løypene, mesterskapet ble jo avholdt kun fire år tidligere.

Vi tror ikke våre endelige (etter flere justeringer) inntegnede grovtrasèer skal være så aller verst sett mot virkeligheten i 1974. Vi presiserer at i dag er det kommet til nye skogsveier og stier som ikke var der i 1974, som vises på dagens kart, og som dersom disse hadde eksistert for femti år siden nok ville vært mere logisk å legge deler av trasèene på. 

I dag er det ikke mulig å kjøre løyper på selve 1974-arenaen da området tilhører en privat gård med hest, og det er satt opp mange gjerder her.

 

 

 

Løypetrasèer forsøkt gjenskapt på dagens O-kart

 

Løypekartet kan også åpnes i en egen link(blir tydeligere): Løypetrasèer på pdf

 

Fysisk besiktigelse 2.mars 2024:

I dag ble det foretatt en fysisk besiktigelse av 50-km runden (16,67 km) av artikkelforfatter. Det var en variert runde og må sikkert ha vært en fin runde selv om det var tungt føre for løperne. Det var ikke særlig med spor igjen i skogen av trasèer i form av uthogde linjer mm, heller det motsatte mange steder; mye skog som var igjengrodd i tillegg til at det må ha vært foretatt granplanting mange steder, noe som var vanlig på 70-80-tallet. Og som nå står som tette plantefelt. Men for det meste var det åpen, glissen, fin bjørkeskog der selve skisporet godt kunne ha gått f.eks femti meter til venstre for der den er tegnet inn, her var det mange steder å velge å kjøre scooteren.  Vi har uansett prøvd så godt vi kunne å plassere trasèene riktig basert på det bakgrunnsmaterialet vi har.

Video fra løpene:

Selv om NRK glimret med sitt fravær finnes det private opptak av NM-helga.

Trykk på denne linken https://vimeo.com/313665289 så får dere se Endre Lekangs smalfilm-opptak fra løpene, overført til Vimeo av nevø Stian.

Etterord:

«Sørreisa NM ble et mønsterarrangent» var overskriften i noen aviser, hvor det spesielt ble fremhevet gjestfriheten i bygda. Odd Martinsen uttalte i en avis at tross de rådende værforholdene hadde han sjelden gått et NM under så inspirerende omgivelser.

Sørreisa Skilag i dag femti år etter drifter fortsatt skiløyper i NM-området og arrangerer mandagsrenn for de minste. Forrige sesong (2023) ble det arrangert 9 mandagsrenn med i snitt 65 deltagere pr løp. Dette er faktisk veldig bra i en liten bygd.

Det er tydelig at Erik Valnes, Maximillian Bie (disse to tok bronse på NM Lagsprint den 21.03.2024) og Ingrid Andrea Gulbrandsen fra bygda og kommunen inspirerer de yngste, og dette er veldig bra. Så får det bare være at Sørreisa Skilag er «farmerlag» for naboklubben Bardufoss OIF, dette lever vi godt med 😊

 

Alf Storelvmo:

Fra min klassevenninne Wenche (Storelvmo) har jeg fått vite at det finnes et hefte om pappa Alf, dog i begrenset opplag, som er ført i pennen av Svein Hanssen. For en bokskatt dette vil være for Sørreisa og resten av Ski-Norge, dette heftet må tas vare på.   

 

Kilder til artikkelen:

Årbok for Dyrøy og Sørreisa nr 9-2010, artikkelforfatter Geir Paulsen

Diverse avisartikler(med tillatelse fra redaktørene. Kreditering til artikkelforfattere og fotografer fremkommer av artiklene)

Program for NM SKI-74

Samtale med bygdas folk

Intervjuer med deltagere (takk Oddvar, Jan, Ivar og Inge)

Dessverre er det ikke på hjemmesiden her mulig å kommentere artikler, men lenke til artikkelen vil publiseres på Facebook-sider i tilfelle noen har ytterligere kommentarer, historier, egne løpsopplevelser å komme med etc.