Hoppbakker i Sørreisa på orienteringskart, del II, SPIKA

En fortsettelse av artikkel-serien Hoppbakker på Sørsia på orienteringskart, men denne gang på Nordsia. En artikkel-serie som fikk inspirasjon til utarbeidelse fra Fritz Roy Solvangs fortelling om Skibakker i Sørreisa, Den tradisjonsrike juvelen som forsvant, i Årbok for Dyrøy og Sørreisa Nr 3-2004. Jeg anbefaler de som ikke har årboka å anskaffe seg denne og å lese fortellingen, fortellingen begynner på side 76 i boka. Målet med O-lagets artikkel-serie er å vise samtlige bakker på orienteringskart, da har vi oppnådd en fin kobling mellom hoppsporten og orienteringssporten. Vi har en følelse av at vi skal klare å finne alle bakkene på orienteringskart, vi har en flink kartmann i Sørreisa (Ivar Helgesen) som har laget kart overalt i kommunen, og for de steder han ikke har laget kart, finnes det gamle kart som kan hjelpe oss.

Det tok over 3 år før en fortsettelse kom, men det heter at den som venter lenge venter på noe godt. På Nordsia av elva midt i Sørreisa, noen sier rettsia mens andre sier galsia, skal vi i dag starte med Spika, Sørreisas mest sagnomsuste hoppbakke. Vi starter denne artikkelen med å vise hvor Spika ligger i Sørreisa:

 

Fra Mapant.no :

 

Og siden artikkelen omhandler hoppbakker på orienteringskart må vi selvfølgelig vise hoppbakken på et orienteringskart også:

Utnitt av kart Sørreisa 1:20000, 1970, utgitt av Sørreisa IL

 

Historie:

Først litt om Spikas historie. Ingen andre enn Sørreisa Skilag sin «far» Johs. Høihilder(1897-1985) er den rette til å fortelle om bakgrunnen til Spika, og dette gjør han her i Troms Folkeblad ifm Sørreisa Skilag sitt 25 års jubileum i 1982:

Faksimile Troms Folkeblad 27.11.1982.

 

I programmet til Nordisk renn i 1962 står det dette jfr Fritz Roy Solvang som besitter programmet:

» I 1943 ryddet Kåre Kvanli m/flere skogen i Spika, men oppgaven med ferdigbyggingen av bakken lot vente på sin løsning. Økonomien var vanskelig. Sørreisa Skilag fikk imidlertid gjennom Norges Skiforbund i 1959 utarbeidet planer for en moderne bakke i Spika. Planen for bakken er utarbeidet av skiforbundet, bakkekonsulent T.Tunold-Hansen og godkjent til utbygging av skiforbundets bakkekonsulent. Med en strålende innsats av bulldoserkjører Olav Kolstad og sivilingeniør Odd Ovesen, i særlig grad OA Ovesen, ble bakken planert høsten 1959 og var klar til bruk vinteren 1960.» 

 

Nettstedet Skijumping Hill Archive omtaler også historien til Spika, til tross for at årsangivelsene kan være noe unøyaktige:

Oversatt til norsk:

» Allerede rundt 1940 begynte Kåre Kvanli og noen andre medlemmer av Sørreisa IL å rydde en skråning i Spika -området over Sørreisa for å lage en stor bakke der. Arbeidet ble imidlertid aldri fullført, og derfor ble byggingen av åsen først startet igjen etter dannelsen av Sørreisa Skilag i 1957. Sommeren 1958 begynte jordarbeidene og hoppbakkekonstruktøren Tunold -Hanssen fikk i oppdrag med profileringen. 6. mars 1960 fant den første konkurransen sted i Spika.

K-punkt: 69 m

Bakkerekord: 75,0 m (Roger Ruud NOR, 1976-03-28)

Byggeår: 1960

Drift til: 1976 «

For de som ikke aner hvor stor bakken var; klikk på bildet øverst til venstre inne på Skijumping Hill Archive om Spika.

 

Navn:

Hva betyr egentlig navnet Spika? Er det for at det hele tiden ble spik(r)a rekorder der, eller at man måtte være spika gærn for å hoppe der? Navneopphavet er egentlig ukjent, men Ragnvald Barkli har to teorier i Årbok for Dyrøy og Sørreisa Nr 16-2017 om Reisveien, der vi gjengir med forfatterens tillatelse:

«Nå nærmer vi oss SPIKA-bakken. Bakken ligger på NV-sida av Bollhågen. Noen mener at navnet Spika har samisk opprinnelse. I alle fall er Spica alfastjerne i Jomfruen(Virgo). Vi ser den på nordhimmelen under Karlsvogna. Hoppbakken ble åpnet i mars 1960 og var da Nord-Norges nest største bakke. Bare Fageråsbakken i Mo i Rana var større. Det var opptil 2-3 tusen tilskuere til stede under hopprennene i Spika. Herulf Berntsen satte den første bakkerekorden på 64,5 m. Bjørn Wirkola var kombinertløper i begynnelsen av sin karriere. Som norgesmester for Junior kom han til bakken i 1962. Han bodde hos Kåre Kvanli. Kåre og Bjørns far, Karl Wirkola, var gamle konkurrenter. Under Hovedlandsrennet i Alta i 1940 vant Karl Kongepokalen, 1/2 poeng foran Kåre.»

Nærmere om Bjørn Wirkola senere, men Ragnvald fremsetter her to teorier; at navnet kan ha samisk opprinnelse eller at navnet kan komme fra en stjerne på himmelen.

Vi heller til at navnet har samisk opprinnelse da vi har fått bekreftet fra kompetent samisk hold at Spika (Spiika) betyr ’ kvass’ på samisk. Kvass igjen kan ha mange betydninger, herunder brå, skarp og mange flere, og flere betydninger passer til Spika.

 

Sentralbakke:

De fleste kjenner til Mobakken i Bardu, der både Bjarte Engen Vik, Fred Børre Lundberg og Kristian Hammer la hopp-grunnlaget for sine triumfer i kombinertsporten både i VM og i OL. Men det folk kanskje ikke kjenner til er at Spika faktisk kunne ha blitt sentralbakke i Troms i stedet for Mobakken.

Som Ragnvald Barkli skriver i Årbok for Dyrøy og Sørreisa Nr 16-2017:

«Hoppbakken ble åpnet i mars 1960 og var da Nord-Norges nest største bakke. Bare Fageråsbakken i Mo i Rana var større.»

Spika var faktisk så stor at Johs Høihilder i 1966 mente at bakken burde tilknyttes Bardufosstun som idrettssenterets hoppbakke:

Faksimile Troms Folkeblad 20.01.1966

og han mente derfor at Spika burde være Troms sin sentralbakke:

Faksimile Troms Folkeblad 07.11.1967

Den samme Johs. var rimelig irritert da Troms Skikrets på Tinget i 1969 vendte tommelen ned for Spika som hoppbakke, og han oppga da èn feil ved Spika, og det var at denne ikke var i Målselv ! :

Faksimile Troms Folkeblad 30.10.1969

Imidlertid var diskusjonen om å bli sentralbakke i Troms ikke over:

Faksimile Troms Folkeblad 06.01.1970

men diskusjonen må antagelig ha dødd ut en gang senere for Spika ble aldri noen sentralbakke for Troms.

Fritz Roy Solvang mener at man lett kunne ha hoppet over 100 meter i bakken dersom man hadde justert hoppet(trukket lenger bak) i tillegg til å ha gravd mere ut i overgangen.

 

Arrangerte renn og kjente hoppere som har hoppet i Spika:

Det er arrangert mange renn i Spika; fra åpningsrennet i 1960 til det siste rennet i bakken(tror vi) som var Hovedrennet for Nord-Norge (NNM) i 1976. En oversikt over arrangerte renn må vi tilbake til Johs. Høihilder i Folkebladet i 1982 som setter opp denne oversikten:

Faksimile Troms Folkeblad 27.11.1982

Andre hoppere jfr Fritz Roy Solvang:

Guttorm Heldal, norsk landslagshopper, Johan Flytør, norsk landslagshopper, Ole Henrik Fagerås(norsk mester kombinert 1958 der Sørreisas egen Alf Storelvmo ble nr to), Kjell Engen, Tromsø skiklubb m/flere.

 

Bjørn Wirkola:

Verdensmester og hoppuke-vinner tre ganger på rad.

Om Bjørn Wirkola og Spika går det mange historier, vi lar Fritz Roy Solvang fortelle:

» Tirsdag før hopprennet i 1962(Nordisk renn), selve hopprennet var på søndag, var vi og så på trening i Spika. Da kom plutselig Bjørn Wirkola gående oppover på langrennsski, og ble stående og se sammen med oss på lokale løpere. Han var en veldig hyggelig og alminnelig Alta-væring. Han bodde forresten hos Kåre Kvanli. Når de lokale løperne var ferdig med treningshoppinga gikk Bjørn Wirkola til toppen av unnarennet, satte utfor i full fart med langrennsski i det bratte og lange unnarennet, tok en piruett på sletta for å bremse farta, og kjørte så videre ned til bygda ! «

Videre forteller Fritz Roy:

«Lørdagen før løpet var Bjørn Wirkola selv og prøvehoppet i bakken. Da var det tydelig forskjell på stilen til Wirkola mot de andre hopperne. Mens de andre sveivet armene i svevet, kom Wirkola i elegant stil med armene rett ned langs kroppen, som en jetjager. Han nærmest skaut fart i lufta i sin blåe Alta-klubbdrakt med en gul V og en svart strekkbukse.» 

Fritz Roy kommer også inn på historien som Ragnvald Barkli skriver i Årbok for Dyrøy og Sørreisa Nr 16-2017 om Reisveien, der vi gjengir med forfatterens tillatelse:

«Under prøvehoppinga i Spika hoppet Bjørn Wirkola 70 m. Han «slo igjennom» og knakk den ene skia. Det ble rekvirert nye ski fra Axel Bruun i Trondheim, og nyskiene kom fram til konkurransedagen. * Da satte Bjørn bakkerekord på 68 m. På lørdagskvelden var det skifest på Bakkejorda. Da gikk lensmann Fagerthun rundt med hatten og samlet inn penger til Wirkolas nye ski.»

* Vi har fått bekreftet at skiene kom luftveien med et sjøfly som landet på Reisfjorden.»

Fritz Roy forklarer at årsaken til at Wirkola slo igjennom var at soldatene fra Gumpen som hadde fot-tråkket bakken ikke hadde fot-tråkket godt nok nederst i bakken rett og slett fordi ingen kunne se for seg at noen ville hoppe så langt ned i bakken.

Vi har hatt kontakt med Tore Wirkola, Bjørns sønn, som formidler fra Bjørn at tuppene på Splitkein skiene ofte sprakk i «tuppen», og derfor måtte teipes. Bjørn hadde ofte to par ski med seg på renn.

Det kan ligge en skatt gjemt på Storflaten !:

Bjørn Wirkolas skipar der den ene skia ble knekt jfr forrige epistel, ble satt i en bu nede på sletta. Vi fikk et tips om å kontakte Jan Erik Nikolaisen som vokste opp på gården Storflaten (når artikkelforfatteren vokste opp var dette kjent for meg som Lars Arvid-gården). Jan Erik kunne berette at mange år etter det berømte «ski-knekket» i 1962 var han og Lars Arvid(Jan Eriks far) inne i bua og ryddet. De tok da med seg restene av Bjørn Wirkolas ski, som ikke var hele ski, men deler av ski, som ble stappet i en Prix-pose. Jan Erik, som er født i  1970, hadde jo hørt om Bjørn Wirkola og fant derfor ut at han skulle ta vare på posen med restene av Wirkola sine ski, og la denne på mørkeloftet på heimgården. Og han mener at disse ennå kan ligge på mørkeloftet i Sørreisa, og han har faktisk vært og sett etter dem, men ikke funnet dem, ennå. Her kan Sørreisa ha en skjult ski-skatt liggende gjemt på et mørkeloft i bygda! Jan Erik forteller at under OL på Lillehammer i 1994 var Bjørn Wirkola i TV-studioet hvor det bl.a ble vist frem alle hans skipar gjennom karrieren. Da hadde Jan Erik så lyst å ringe inn til TV og fortelle «Ikke riktig alle, for et par har vi her», men han turte ikke…

Hva mer kan Jan Erik fortelle; jo, under Hovedrennet for Nord-Norge i 1976, var det bl.a parkering på Storflaten. Men det kom så masse tilskuere at Storflaten ikke ble stor nok. Her måtte hele veien fra Furøy-krysset og inn til Sørreisa Sentrum brukes til parkeringsplass for ivrige tilskuere. Det kom så masse tilskuere at av de 4 000 pølsene Lars Arvid hadde kjøpt på Haug på Finnsnes til salg under arrangementet var det akkurat nok pølser igjen til en liten middag for familien, etter hopprennet.

Jan Erik kan fortelle mere fra Spika, bl.a at han ikke for så mange år siden fant en militær felt-telefon som trolig ble brukt til kommunikasjon mellom funksjonærene i bakken. Bakken var jo stor og på 60- og 70-tallet fantes det jo ikke mobiltelefoner.

 

Roger Ruud:

Vinner av nyttårshopprennet i hoppuka, vinner av flere verdenscuprenn og norgesmester flere ganger.

Roger har bakkerekorden, satt den 28.mars 1976:

Faksimile Troms Folkeblad 30.03.1976

Vi har vært i kontakt med Roger Ruud, og han husker bl.a at han bodde hos en hyggelig familie i Sørreisa og ble transportert opp til bakken med scooter. Roger er historisk da han for evig og alltid vil være bakkerekordholder i Spika.

 

Tom Sandberg:

Så har vi Tom Sandberg; både verdensmester og olympisk mester i kombinert, og i tillegg en meget habil O-løper. Han deltok sist i NNM i orientering nå i 2021 i Bodø så han er still going strong.

I en mail til oss skriver Tom at han husker bakken som en bakke med god høyde over kulen og at den var fin å hoppe i. Han mener også å huske at det ble brukt et militært kjøretøy til å transportere hopperne til toppen. Disse militære kjøretøyene var Visel bandvogner jfr Jan Erik Nikolaisen.

 

Bilder:

Det kan være kjedelig å lese om bakken uten å vise bilder.

1962:

Fantastisk mye publikum i bakken; Sørreisas svar på Holmenkollen.

 

Nydelig stil på hopperen i svevet. V-stilen var ennå ikke oppfunnet.

 

1964:

Faksimile Troms Folkeblad 27.04.2015

Gjengitt med fotografens tillatelse.

 

Publikum på vei hjem fra Hovedrennet for Nord-Norge 5.april 1964

 

Publikum på vei hjem fra renn 1964.

 

1975:

Fotograf Roald Johansen

2021:

Søndag den 21.november 2021 ble det foretatt besiktigelse av Spika av artikkel-skribenten sammen med Bjørn Barkli. Det er vel ikke å ta hardt i at dagens tilstand er begredelig eller for å si det på en annen måte; det går ikke an å gjemme det bak ei gran at ting har forandret seg siden 1976, eller går det likevel an ?..

Artikkelforfatter øverst i restene av stillaset

 

Bjørn Barkli lenger ned der stillaset stod

 

Restene av dommertårnet

 

Restene av dommertårnet

 

Bakken var bratt!

 

 

I svevet

 

På sletta

 

På sletta

 

Bildene fra 2021 viser at bakken er forfalt, men historien må likevel aldri glemmes!

Forøvrig har Fritz Roy Solvang iflg han selv 25 (!) fotoalbum med bilder bl.a fra Spika så her må leserne regne med foto-oppdateringer etter hvert.

 

Resultatlister:

Som en avslutning på artikkelen kan vi her presentere resultatlista fra Åpningsrennet i Spika den 21.februar 1960:

Og fra det siste rennet som ble arrangert i bakken, Hovedrennet for Nord-Norge 28.mars 1976:

Faksimile Troms Folkeblad 30.03.1976

 

Artikkelen viser at Sørreisa har hatt og fortsatt har et stort idrettsmiljø selv om hoppsporten er borte. Da er det ikke rart at det er funnet tegninger fra 1948 av et planlagt skihotell i Sørreisa. Kanskje Sørreisa IL eller Sørreisa Skilag kan finne ut mere om dette i sine arkiver.

Da er det bare å vente på neste artikkel i serien, la oss ikke håpe det tar 3 nye år før neste kommer. I samtale med Odd Kvalheim om tillatelse til bruk av hans foto fra Spika fortalte han om Kvalheim-bakken i Skøelvdalen der han selv hadde hoppet over 20 meter mens bakkerekorden var over 30 meter. Dette må vi få med oss i en av artiklene.

I mellomtiden ønskes alle en riktig god jul og godt nyttår 🙂

En stor takk til bidragsytere:

• Troms Folkeblad
• Fritz Roy Solvang
• Ragnvald Barkli
• Jan Erik Nikolaisen
• Tore Wirkola
• Roger Ruud
• Tom Sandberg
• Arvid Johansen
• Roald Johansen
• Odd Kvalheim
• Og mange flere 🙂