Hoppbakker på Sørsia på orienteringskart

HOPPBAKKER I SØRREISA PÅ O-KART, SØRSI-MARKA

Etter å ha lest Frits Roy Solvangs glitrende artikkel om hoppbakker i Sørreisa i årbok for Dyrøy og Sørreisa nr 3-2004 ble jeg inspirert til å plassere disse hoppbakkene på orienteringskart.

Sist gang jeg var hjemme i Sørreisa benyttet jeg sjansen til å besøke seks av bakkene i Sørsi-marka. Disse bakkene vil bli omtalt i denne artikkelen, så vil det komme omtale av øvrige bakker i en senere artikkel. For å komplementere opplysninger om bakkene har jeg i tillegg til Frits Roys artikkel også snakket med han på telefonen. I tillegg har jeg hatt Henrik Martin (Eriksen) med meg ut i marka for å vise Hansemyr-bakken. Til sist har jeg også fått noe input fra Ingebrigt (Jenssen) og Per Tore (Fredriksen).

Oversiktskart alle seks bakker:

Kart Sørstraumen 1:15000, 1978, utgitt av Skøelv og Sørreisa O-lag (SSOL)

 

 

Post 1: Stutebakken

Post 2: Legda

Post 3: Nye Brekka        Merk at bakken er merket som en hoppbakke på O-kartet !

Post 4: Gamle Brekka

Post 5: Storelvbakken   Merk at bakken er merket som en hoppbakke på O-kartet !

Post 6: Hansemyrbakken

 

Stutebakken (post 1)

Kart Straumen 1:5000, 2017, utgitt av Sørreisa OL

Frits Roy i årboka:

« På Ytterholtet låg engang Sørreisas mest sentrale hoppbakke. Dette var selveste hovedbakken for bygda. Størrelsen på bakken var slik at de fleste kunne sette utfor. I tillegg var beliggenheten på sørsia svært sentral. Å spore kunnskap tilbake til bakkens historie er vanskelig. Men vi vet at mange generasjoner har hoppet her. Vår foreldregenerasjon brukte bakken flittig. Av naturlige grunner blei dette et førstevalg for skoleskirennene i Straumen. Jeg husker vi fikk tre timer fri, enkelte dager, for å trene til skoleskirennet.

Stutebakken hadde en tilfredsstillende profil. Hopplenger på 20 til 25 meter var prima vare i denne bakken. Bakken har fortjent et lengere innlegg. Men man forblir taus når også denne er ødelagt av bolighus og bilvei. Med nedleggelse av Stutebakken forsvant også hoppsporten i bygda.»

 

Bilder fra besøk i bakken søndag 11.11.2018 (personer er broder Jon Helge og min sønn Kristoffer):

   

Både Frits Roy, Ingebrigt og Per-Tore har bekreftet at tilløpet var ovenfor Golanveien og at hoppet var rett på nedsiden av Golanveien (Bonhaugveien). Vi kan vel skimte tilløpet på andre siden av veien bak Kristoffer og Jon Helge på bildet. Ingebrigt deltok i kretsrenn i bakken da han var 11-12 år, mens Per Tore har blitt skolemester i bakken !

 

 

Legda (post 2)

Kart Straumen 1:5000, 2017, utgitt av Sørreisa OL

Frits Roy i årboka:

« Ytterst på Ytterholtet, mot skogkanten til Bonhaugen, finner vi LEGDA. Dette var også en fin bakke å hoppe i. Den kom imidlertid i skyggen av Stutebakken.»

Besøk i bakken søndag 11.11.2018:

  

 

 

Nye Brekka (post 1)

Kart Krokvatnet 1:10000, 2013, utgitt av Sørreisa OL

Vedrørende Brekka har ikke Frits Roy kommentert noe spesielt om bakken, utenom at denne ble satt i gang med tippemidler i ryggen og at den hadde flomlys. Derfor måtte jeg ringe han og spørre han om ytterligere opplysninger. Jeg ble da for første gang gjort oppmerksom på (enda jeg har vokst opp på Sørsia) at det har eksistert 2 Brekka-bakker; gamle og nye. Frits Roy kunne meddele at nye Brekka ble etablert på 1970-tallet, men han hadde enda mere å fortelle om gamle Brekka, se neste bakke.

 

Besøk i bakken søndag 11.11.2018:

    

  

Bilde 1: Overrennet

Bilde 2: Hoppkanten?

Bilde 3: Bjelker fra selve hoppet?

Bilde 4: Unnarennet

Bilde 5: Nye Brekka sett fra Brekka boligfelt

 

Gamle Brekka (post 2 på første kartutsnitt og post 1 på andre kartutsnitt)

Kart Krokvatnet 1:10000, 2013, utgitt av Sørreisa OL

 

Kart Skøelv 1:20000, 1968, utgitt av Skøelv IL

Her kunne Frits Roy berette mye. Bakken ble anlagt i 1948, og sletta er der hvor Brekka barnehage er i dag. Dette var visst en fryktinngytende bakke siden det gikk rett ned, og bakkerekorden skal Bjarne Agersen ha på 48 meter.

På kartet ser man at kvotene ligger tett og at det er fullt av ur og skrenter, ergo dersom min plassering av post-ringen er rett på det første kartutsnittet stemmer det at denne bakken må ha vært skremmende å hoppe i!

Iflg Ingebrigt hoppet både Ove Roar Ovesen og Otto Paulsen i den gamle Brekka-bakken.

 

Storelvbakken

Kart Krokvatnet 1:10000, 2013, utgitt av Sørreisa OL

Frits Roy i årboka:

« En av de nye blinksskuddene på bakkefronten blei Storelvbakken. Denne kunne skilte med den riktige størrelsen for en gutte- og juniorbakke. Ena v de som oppdaget bakken var Arnold Winther Johansen. Her må også Høyhilder nevnes. Bakken blei rydda og tatt i bruk omkring 1937. med stor dugnadsinnsats. Fra vår egen tid i bakken på femtitallet er det imidlertid en som må nevnes spesielt. Ivar Storelvmo var en fast gjest på søndagene. Det var da han hadde tid. Det var stadig arbeid som måtte gjøres. Særlig opptatt var han med å holde det vi kalte storhoppet i orden. Det blei også hoppet fra en mindre snøhopp lengere fram på kulen. I rennen blei dette hoppet benytta til og med klasse 13/14 år.

På midten av femtitallet blei det bygget et mindre tårn for dermed å øke tilløpet. Vi fra nordsia kunne dermed se helt heim…. Vi følte det var som å stå på toppen av Kollen !!

Bakkerekorden er 36 meter. Det var alltid mye publikum og stor stemning på rennene her. Og de blei godt arrangert. Her blei vi som nevnt innledningsvis godt kjent med løpere fra nabokommunene. Minnene fra Storelvbakken er mange.»

 

Besøk i bakken søndag 11.11.2018:

    

   

Bilde 1: Unnarennet sett fra lysløypa

Bilde 2: Hoppkanten?

Bilde 3: Overrennet

Bilde 4: Overrennet sett nedover

Bilde 5: Rester av fundament for tårn i overrennet?

 

Hansemyrbakken

Kart Krokvatnet 1:10000, 2013, utgitt av Sørreisa OL

Frits Roy i årboka:

« Da Johannes Høyhilder kom til Sørreisa var det heller smått med hoppbakker av en viss størrelse. Et funnsted han stoppet opp med, var Hansemyrbakken i sørsimarka. Med buesag og øks i bagasjen, starta ryddinga av en bakke. Dette skjedde så tidlig som ca 1930. Bakken blei stort sett benytta til trening. Det blei imidlertid arrangert en del hopprenn her. Flere av bygdas hoppere, som siden gjorde det skarpt i bl.a Brekka, starta hoppingen her. En av våre hoppveteraner , Johan Myre, kunne stå på gårdstunet hjemme og høre nedslagene oppe i lia, lenge før han starta med skihopping. Jeg kan huske at bakkeprofilen vistes godt fra vårt stuevindu på nordsia. Ja, langt ute på sekstitallet så vi den. Bakken måtte selvsagt vike for bedre bakker etter hvert. «

Besøk i bakken lørdag 10.11.2018:

   

  

Bilde 1: Hoppkanten sees øverst i bildet

Bilde 2: Henrik Martin i unnarennet

Bilde 3: På hoppkanten

Bilde 4: Henrik Martin på den kunstig bygde hoppkanten

Bilde 5: Forsenkninger etter uttak masse til hopp

 

Henrik Martin kunne berette at bakken var i bruk i mellomkrigstiden og at hans far Alf samt Alf sitt søskenbarn postmester Kåre ofte var og hoppet der. Henrik Martin mente som Frits Roy at Johannes Høihilder hadde en sentral rolle i tilretteleggingen av bakken. For de som går tur i området anbefaler jeg å stikke oppom bakken for å se. Man kan klart se at selve hoppet er kunstig bygd opp dvs de som laget bakken tok jord og torv fra siden av hoppkanten for å bygge selve hoppet. Den dag i dag vises det en stor forsenkning i terrenget rundt hoppkanten som viser hvor materialet til hoppet ble hentet fra.

 

I neste runde kommer bakker i Norsi-marka plassert på orienteringskart. Her må jeg nok ta meg en tur til Frits Roy for bistand.

Hvem vil ikke vite historien bak Bjørn Wirkolas gjensatte ski i Spika ifm hovedlandsrennet 1962, hvem som har bakke-rekorden her mm.

Kart Sørreisa 1:20000, 1970, utgitt av Sørreisa IL (ikke OL)

 

Foto: Arvid Johansen

Kanskje kommer det også en historie om bakker i Skøelv, herunder Coop-bakken rett på baksiden av Coopen i Skøelv der man kunne hoppe nærmere 60 meter!

Kart Skøelv/Bjørga 1:15000, 1975, utgitt av Skøelv og Sørreisa O-lag (SSOL)

På utsnittet nord til venstre. Antatt hoppsted, ikke sjekket nærmere pr dd.

Til slutt vil jeg si at det er viktig å ta vare på lokalhistorie og jeg vil gi en stor honnør til Frits Roy som skrev artikkelen om hoppbakkene i årboka samt sitter inne med enorm kunnskap om hoppsporten i Sørreisa. Etter min mening bør Sørreisa kommune sette opp info-skilt og plassere disse ved bakkene. Da har turgåere og andre samtidig mulighet til å lære litt lokalhistorie når de er på tur.

 

Tromsdalen, 13.november 2018

Hans-Martin

 

14.11.2018, tillegg:

Min gamle klassekamerat Rune (Myhre) forteller om en hoppbakke inne ved Bråthen der man kunne hoppe inntil 25 meter når man landet på sletta:

 

 

Myhre-slekta inne på Sørsia var habile hoppere, og i intervju med Rune (Rune er for øvrig sønn til Oddvar) om dette skriver han:

» Joda, vi hoppet litt mer eller mindre hele gjengen, og Stig var absolutt den beste. Husker ikke om han ble kretsmester, men det kan han fort ha blitt. Trond Evertsen, Kjell Åge Andersen og Gjermund Hoel var nok de største konkurrentene i vår årsklasse. Anders Bøhnsdalen var ikke helt borte han heller. Forfang var nok  noe eldre, så ikke en vi konkurrerte mot.

Stein Hugo Førde, Tromsø og Eirik Stenersen, BOIF, var vel de beste i klassen over, med Ivar Rismo som en god utfordrer.»

 

Ingen kommentarer enda.

Legg igjen en kommentar