Historiene bak postsymboler for ruiner på kart

Når man ser postsymboler for ruiner på kart, og begynner å tenke på historiene bak.

Det er nettopp det jeg gjør oftere og oftere, og nå bestemte jeg meg for nettopp å undersøke historiene bak.

Jeg tok for meg orienteringskartet til BUL Tromsø som heter Midt-Tromsøya, og sjekket hvor det forelå symboler som indikerte at her hadde det en gang i tiden stått et byggverk.  Disse detaljene tegnet jeg en postring rundt, og gjorde klart for et historie-løp.

La oss starte historieløpet.

Jeg startet lengst nord på kartet, rett ved skibrua over Tverrforbindelsen og rett nordvest for Fløyahallen. Her ser man at det ligger tre symboler for ruiner, der dagens orienteringskart-symboler er hvite kvadrater med svarte streker rundt.

 

POST 1 OG POST 2:

 

 

 

Denne var en nøtt.

Mine søk startet ved å kontakte gamle ærverdige Tromsø-borgere, der jeg sendte disse kartutsnittene fra O-kartene samt satelittbildet. Mitt spørsmål til disse var om de kjente til bygninger som hadde stått der. Tilbakemeldingene jeg fikk var at dette var Speiderhytta. Jeg hadde altså en ledetråd. Neste etterforskningsskritt var å søke i Nasjonalbiblioteket for å se om jeg kunne finne artikler og/eller bilder som underbygget at dette var Speiderhytta. Jeg fikk mange treff på Speiderhytta, men nesten samtlige treff omtalte hytta som Speiderhytta(Gammelskihytta),  altså de satte «Gammelskihytta» eller »den gamle skihytta» i parentes bak ordet Speiderhytta. Som dermed underbygget at Speiderhytta måtte være samme bygg som Gammelskihytta.

Men uansett lignet ikke bygningen på bildene i avisartiklene på bygningen ved den øverste pila på satelittbildet, men heller på bygningen ved den nederste pila på satelittbildet.  Dette var merkelig.

Jeg lot pennen ligge og tok i mellomtiden for meg post 3.

Tilbake til post 1 og 2. Ved undersøkelser rundt post 3 fant jeg trolig løsningen på hvilke bygg som har stått der ruinene på post 1 og post 2 ligger. Her må nemlig den gamle  Speiderhytta ha stått. Vi snakker altså om Speiderhytta(Gammelskihytta) og den gamle Speiderhytta. Her må man ha tunga rett i munnen.

Gammelskihytta ble erstattet av den nye skihytta på Rismålshaugen. Samtidig kjøpte speiderne Gammelskihytta i 1947, og flyttet vekk fra den gamle Speiderhytta til den nye Speiderhytta, som var Gammelskihytta !

 

Indisie 1, Tromsø 06.12.1946, da hadde speiderne ennå ikke overtatt Gammelskihytta. Og møtet under må ha vært på den gamle Speiderhytta.

 

Indisie 2, Nordlys 4.oktober 1973. Her står det svart på hvitt «Denne gang gjelder det den gamle skihytta på Tromsøya. Den som ligger på toppen av åsen sør for Lysaker, og har speidernes hytte som eneste nabo.»

 

Indisie 3, Nordlys 5.juni 1974. Stat og kommune blir ikke enige om trasèen for Tverrforbindelsen. I artikkelen står det «De vil derfor legge en ny trasé lenger sør, tett opp under høydedraget der den gamle Speiderhytta ligger, og i nord kant av det nye boligfeltet Olsgård og Tromsø Minkfarm.»

 

Indisie 4, den gamle løper og O-løper helten Odd Fjordheim sier i en sms » Tror faktisk vi kalte post 3 Skihytta og post 1/2 Speiderhytta.»

 

Undersøkelsene indikerer altså at der post 1 og 2 er tegnet inn, der lå den gamle Speiderhytta.

 

POST 3:

Post 3.

Her er det sterke indisier for at dette er Speiderhytta, som er samme hytte som Gammelskihytta. Jeg søker i Nasjonalbiblioteket og finner både artikler og bilder som samsvarer med dette. Både innfødte Tromsøværinger og gamle BUL-løpere bekrefter også denne påstanden.

Det har faktisk vært orientering ved Speiderhytta(Gammelskihytta) i Tromsø så tidlig som i 1954. Nordlys 19.10.1954

 

 

Hytta var populær i påsketider. Tromsø 21.mars 1978

 

Per Eliassen er fantastisk flink å opplyse om lokal historie. Tromsø, 30.januar 2009.

 

Hytta har også vært disponert av Tromsø Hundeklubb. Tromsø 20.februar 1974.

 

Vi går tilbake til når Speiderhytta kun var Gammelskihytta, altså før speiderne kjøpte denne. Tromsø 22.mars 1935.

 

Vi må naturligvis vise hvordan nedfarten fra Gammelskihytta var, Tromsø 28.januar 2009. Utsikt mot Kvaløy-fjellene.

 

Hvordan gikk det med Speiderhytta(Gammelskihytta)? Her er svaret, Nordlys 4.februar 1988.

 

Det er nå altså dokumentert at post 3 er Gammelskihytta, kjøpt av speiderne i 1947, og deretter benevnt som Speiderhytta(Gammelskihytta).

 

POST 4:

Vi befinner oss nå rett øst for Tromsøbadet og Turnhallen, i området som heter Templarheimen. Her var det mye lettere å finne fasiten. Det som har stått oppå ruinene her er Godtemplarungdomslaget Gjallarhorn sin hytte Templarheimen.

Her behøves det ikke sies så mye mer da alt viktig står beskrevet i artikkelen laget av Jonny Hansen.

 

POST 5:

Post 5 er en hytte som (såvidt) ennå står i terrenget. Den store svarte bygningen nederst på kartet er Kurbadet. Hytta heter Olsgård  og var i vinden i 2013 ifm at en utenlandsk dame bodde der https://www.itromso.no/nyheter/i/ppoe4R/kvinne-pagrepet-for-hytteinnbrudd

 

 

POST 6:

Se kartutsnittet over samt et satelittbilde fra 1952:

 

Her er vi rett og slett i hoppbakken i Doktordalen. Her henter jeg både artikkel og bilde fra Digitalt museum https://digitaltmuseum.no/021085826857/luftige-svev-i-doktordalen

 

Fra Digitalt museum:

Stedsnavnet Doktordalen
Stedsnavnet Doktordalen har navnet sitt etter distriktslege Christian Heinrich  Nissen, som ble funnet død i området den 9. mars i  1866. Doktor Nissen var født i Wilster i Holstein i 1802, og hadde både norsk legeeksamen og veterinæreksamen fra København. Doktor Nissen eide landstedet Charlottenlund, der han dyrket opp store myrer. Landstedet hans var oppkalt etter hans datter Charlotte. Tidligere ble  Doktordalen omtalt som  Karl Østlending-bratta.

Tromsø skiklub la ned mye ressurser i utbyggingen av den nye hoppbakken i Doktordalen etter at klubben var etablert i 1897. Stifterne av Tromsø skiklub besto av 16 stiftere og besto av Tromsøs overklassemenn med navn som byfogd Gløersen, lagmann Thinn, sakfører John Schjelderurp Giæver, og næringslivsaktør Johan Rye Holmboe, Markus Aagaard og Theodor Jebens. De andre var tre skolefolk, to leger samt urmaker Søren Friis og farmasøyt Fritz Zapffe. Formålet med foreningen var først og fremst å få medlemmene til å komme seg ut i naturen på ski.

Foreningen arrangerte treningsrenn og konkurranser, og blant annet hopprenn i Karl Østlendingbratta i Doktordalen. I en skildring fra barneår i Tromsø skriver Kristian L Bøckman følgende om Karl Østlendingbratta, » Karl Østlendingbratten var vår store stolthet som hoppbakke. Jeg trodde ikke noen hoppbakke i hele landet kunne være så høy og bratt. Da Olaf Thomassen hoppet stående 30 meter, mente vi gutter og hele byen med oss, at han kunne måle seg med de beste i landet. Så den nydannede skiklubben bekostet ham sendt til Kristiania for å delta i Holmenkollrennet. Stor var vår overraskelse og skuffelse da han havnet temmelig langt ned på premielisten»
.. «Vi hadde vårt store årlige hopprenn i Doktordalen i Karl Østelendingbakken skriver Solveig Mack Hansen. Der var det mange flinke hoppere som utmerket seg, men det ble jo ikke slike mengder som i Holmenkollen. Det var et liv uten like. Hele byen var på bena eller skiene..»

Bakken i Doktordalen ble ombygd og forbedret på 1920 tallet, og etter hvert fikk klubben frem mange gode hoppere. I 1930 hadde Tromsø skiklub fått ansvaret for å arrangere landsrennet. Rennet måtte utsettes til begynnelsen av april på grunn av mangel på snø, men da april kom, var det fortsatt nesten snøfritt på Tromsøya. Det fortelles at Doktordalsbakken måtte fylles med snø. Ved hjelp av hest og vogn, ble det tilkjørt anslagsvis 150 tonn snø. Det ble brukt en taubane for å transportere snøen, og bakken ble etter hvert i presentabel stand.

Rekorden i Doktordalen er satt av Jan Eirik Johnsen fra Tromsø skiklub, han hoppet 72,5 meter, denne rekorden vil bli stående for all framtid,  da hoppbakken i Doktordalen er avviklet.  Mellom 1987 og 1994 ble det gjennom en enorm dugnadsinnsats i Tromsø skiklub satset på et nytt hoppsenter i Grønnåsen.

 

Takk til disse som kom med innspill til stedsangivelsene, selv om ikke alle ble tatt helt til følge basert på ytterligere undersøkelser:

Gerhard Knudsen, Jens Rye-Holmboe, Odd Fjordheim, Jorun Nordmo, Harald Bohne, Erling Kjeldsen m/flere.

Er det noen som ser noe galt i artikkelen håper jeg de tar kontakt.

Neste oppgave må vel være å foreta samme undersøkelser rundt ruiner på kart i Sørreisa. Jeg tror ikke man skal bli arbeidsledig med det første.