Krigshistorie på Heia del I

Denne historien fant jeg i årbok for Dyrøy og Sørreisa Nr 2-2003, artikkelforfatter er Svein R. Østrem. Historien er gjengitt med tillatelse av Sørreisa Historielag og Dyrøy Historielag:

«Sprengstoff og annet interessant!
Vi var fire kamerater som lenge, med små overtredelser hadde fått samlet ganske mye 12,7 mm skarpladde patroner for mitraljøser. Disse våpnene var særlig nyttet for ild mot fiendtlige fly og for tyskerne var jo dette fly fra de allierte. I Straumen sto flere slike stasjonert på faste føtter. Vi hadde lenge studert hvordan disse «kanonene» kunne fjernes fra føttene og i ren kriminalromanstil studerte vi nøye hvordan vaktene oppførte seg rundt disse. Så tok vi fatt på jobben med å skru løs våpnene, bare bitte litt mellom hver gang vakten var et stykke unna og til slutt var våpenet fritt. Så bar det av gårde med oss- fire sterke 12-åringen hadde ikke problemer med å dra krigstrofeet med seg helt opp på Heia. Her monterte vi det opp på mer primitive føtter. Våpnet ble ladd og innsiktet for Kvitkua i Middagsfjellet. Første skudd traff, men rekylen førte de andre skottene langt innover fjellet. Moro var det, men patron-samlingen vår tok jo forholdsvis snart slutt, og våpnet ble gravd ned opp på Heia. Det skal ligge der den dag i dag og skulle noen snuble over det, så er dette historia om hvorfor det ligger der.
Men historia slutter imidlertid ikke med dette. Det vi hadde gjort var jo en grov forsyndelse mot okkupasjonsmakten og tyveriet ble oppdaget. Alle veier til og fra Straumen ble avsperret, folk ble forhørt og aller verst var det nok for han som eide grunnen. Han måtte i tøffe avhør, men unngikk Krøkebærsletta eller andre fangeleirer. Midt opp i all ståheien hvor kjørende og gående ble gransket på den mest omhyggelige måte i veisperringene, var det fire gutter som helt upåaktet og småplystrende ruslet gjennom sperringene med sin skolesekk fylt opp med bibelhistorie, katekisme og to klappkaker. Det var ikke noen grunn til å mistenke disse staute guttene i en så alvorlig sak. «

Jeg tok så kartet frem, og begynte å analysere hvor eventuelt mitraljøsen kunne ha stått når Kvitkua ble beskutt, og eventuelt hvor den kunne ha blitt gravd ned etter seansen.
Da 12/7-mitraljøsen   stod i Sørreisa forutsetter jeg at denne er bært opp til Heia fra sørsia. Skuddene ble imidlertid rettet mot Kvitkua jfr historien, derfor anser jeg det sannsynlig at våpnet ble plassert nærmere Middagsfjellet og også nærmere Skøelvdalen, enn midt opp på Heia. Jeg har da ut fra topografi og terrengkjennskap kommet frem til et antatt område hvor beskytningen kan ha skjedd, og også hvor våpenet den dag i dag kan ligge begravd.

På oversiktskart fra www.Godtur.no 1:50 000 og orienteringskart Farfarhaugen 1:10 000, 2008

1: O-hytta
2: Mulig skytepunkt
3: Kvitkua

På orienteringskartet har jeg markert et mulig område for beskytning og nedgravning. Som følge av at skudd fra mitraljøsen gir kraftig ekko fra fjellet, ville det ikke være unaturlig å komme seg lengst unna Straumen for å unngå at skuddene/ekkoen hørtes helt ned dit, dermed har jeg estimert et mulig skytepunkt på detalj med postring nr 2. Her er vi over det høyeste punktet på Heia og på tur nedover i terrenget mot foten av Middagsfjellet. Skuddene fra mitraljøsen ville dermed ha blitt dempet bakover i liene opp mot Heia igjen. Samtidig er det forholdsvis fri sikt mot Kvitkua, som jeg antar selv 12-åringer tenkte på, altså at man hadde kontroll på at det var ingen mennesker i skuddretningen. Vedrørende nedgravning av mitraljøsen står det i historien «…og våpnet ble gravd ned opp på Heia « , det er derfor trolig at våpnet ble fraktet tilbake etter skytingen OPP mot Heia, og kan ligge der den dag i dag, muligens enda nærmere Straumen enn det jeg har skissert.

Jeg er også i researchen rundt en annen historie som ble fortalt meg av en onkel fra Gumpedalen en gang på slutten av 70-tallet, om et nedgravd våpenlager på Bakkejord-Heia, men her trenger jeg å sjekke en kilde som jeg har lest i Sørreisa, men som jeg nå ikke finner. Men følg med, følg med, saken er under oppfølging.

Med mindre det dukker opp opplysninger om at begge våpen-etterlatenskaper likevel er hentet ned etter krigen, ligger de der ennå. Her er det bare å ta metalldetektoren fatt, kanskje kommer dere på Heia over krigsrelikvier fra krigen i Sørreisa.