På Heia finnes mange vann, kjært barn har mange navn

Som forespeilet kommer her en liste over vann på Heia som tilsynelatende var uten navn, men som etter nitid granskning viste seg å likevel ha navn. Som kilder til navnene har jeg brukt alt fra email til female, fra mail til male, fra internet til intet nett, men aller best hjelp har jeg fått fra Sørreisa-folk selv. Av hensyn til personvern(det er jo så in for tiden), nevner jeg ikke kilder her, men de som vil kan få lov å «offentliggjøre» seg selv.
Gjennomgangen har vist at kjært barn har mange navn, og at hva som er rett navn er opp til den enkelte 🙂

NB! Det var ikke bare navnløse vann i utgangspunktet, jeg har også tatt med de vann som allerede hadde navn, men der detektivarbeidet viste at også her fantes flere navn.

Her kommer i lista, se under kartet, alle navn pr vann oppgitt:

Vann nr 1: Hesteskovatnet

Vann nr 2: Langvatnet, Leidåsvatnet

Vann nr 3: Steinvatnet, Heiavatnet, Heiavardevatnet, Tjørnlitjønna

Vann nr 4: Småvatnan/Nonsvatnan

Vann nr 5: Småvatnan/Nonsvatnan, Røvatnet

Vann nr 6: Grunnvatnet

Vann nr 7: Lysvatnet

Vann nr 8: Leirraselvvatnet, Leirosvatnet, Leidåsvatnet

Vann nr 9: Bjørnlihågvatnet, Bjørnhauglivatnet, Storvatnet

Vann nr 10: Åselvvatnet, Åslivatnet, Langvatnet

 

Neste kapittel i den lokale karthistorie-serien er pussige navn på steder i Norside-marka, her må jeg garantert ha innspill fra Arvid, Ivar, Leif, Ragnvald etc etc. Bare begynn å send meg innspill.

One Response to På Heia finnes mange vann, kjært barn har mange navn

  1. Hans-Martin Vaeng 11. oktober 2018 at 09:49 #

    Hei.
    Da det er delte meninger om vann nr 8 heter Leirraselvvatnet eller Leidåsvatnet ser man her at for selve bekken/elva er både Leirraselva og Leidåselva godkjente navn (klipp ut og lim inn i nettleser)
    https://stadnamn.kartverket.no/fakta/382561

    Leidåselva er det historiske navnet iflg Kartverket, mens Leirraselva er det mest brukte lokale navnet.

    Det ville vært interessant å besiktige elva om det finnes spor etter et leirras i elveskråningene, for som Ivar sier «et stedsnavn blir ofte skapt av folk som trenger en referanse/kjennemerke, og da kan navnet gå på utseende/bruk/hendelse».

Legg igjen en kommentar